Lokale medier har i sommer fokusert på trafikkavviklingsproblemene i Stavanger- regionen og hvordan disse kan løses på en bærekraftig måte. Det er bra. Skal vi løse utfordringene må vi ha en forståelse i befolkningen, både for utfordringene og mulige løsninger.

De store transportutfordringene regionen har framover krever at en rekke virkemidler gjennomføres. Viktigst er en utbyggingspolitikk for boliger og arbeidsplasser som tilrettelegger for mer miljøvennlig og bærekraftig transport samtidig som det satses på økt tilrettelegging for gang-, sykkel- og kollektivtrafikk. At vi nå gir økt fokus på sykkel, er fordi sykkel er et svært fleksibelt transportmiddel som de fleste har tilgang til og der en lettest vil kunne oppnå resultater. Og det er internasjonale erfaringer som viser det siste.

Det er en uttalt målsetting på både nasjonalt og regionalt nivå at man skal arbeide for økt bruk av sykkel. Begrunnelsen for dette er i første rekke knyttet til to aspekt:

• Sykling har meget gode helsemessige effekter for den enkelte og økt bruk av sykkel fører dermed også til positiv effekt på samfunnets kostnader i helsesektoren.
• Økt bruk av sykkel som transportmiddel reduserer veksten i biltrafikken og bidrar dermed til redusert behov for utbygging av bilveinettet.
• Økt bruk av sykkel vil også redusere luftforurensning kraftig, gjennom mindre gassutslipp og partikler.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at dersom 100.000 flere sykler til jobben, blir besparelsen for samfunnet på hele tre milliarder kroner i året. Den samfunnsøkonomiske nytten av et sammenhengende gang- og sykkelveinett i norske byer er trolig fire-fem ganger større enn kostnadene, og har høyere lønnsomhet enn de fleste veiprosjekt. Det er første gang i Norge det er gjort en slik komplett nyttekostnadsanalyse av tilrettelegging for sykling.

TØI bygger sine analyser på at sykling vil gi betydelig helsegevinst, redusert sykefravær og innsparinger på blant annet parkering og forurensning. De har også sett på det han kaller barrierekostnader, det at biltrafikken hindrer folk i å gå og sykle i den grad de ønsker det. Sosial- og Helsedirektoratet, Avdeling for fysisk aktivitet, har regnet ut at hver stillesittende person som begynner å trimme 30 minutter hver dag, får kraftig redusert faren for fem typer kreftformer, muskel- og skjelettlidelser, høyt blodtrykk og diabetes type 2. Det er denne helsegevinsten TØI har tatt med i sine beregninger. De har anslått at besparelsene på grunn av redusert alvorlig sykdom er på 7300 kroner i året. Det er ikke tatt med noen beregning for en eventuell reduksjon i hjerte- og karsykdommer eller mentale lidelser på grunn av økt fysisk aktivitet.

I analysen er det anslått at sykefraværet vil gå ned med én prosent fordi flere kommer i bedre form. Ut fra lønnskostnader per arbeidstaker på 250.000 kroner i året, gir det en besparelse på 2500 kroner i året per yrkesaktiv.

Gent er Belgias sykkelby nummer én. Gent er en middels stor by med 235.000 innbyggere. Derfor er det ganske oppsiktsvekkende at denne byen, litt mindre enn Bergen, har en sykkelandel på 15 prosent. Og dette har skjedd raskt. Man skal ikke lenger tilbake enn 1993 for å finne starten på byens offensive satsing på sykkeltiltak. Bilrestriksjoner i sentrum, parkering for sykkel, trygghet og informasjonskampanjer særlig rettet mot barn og unge, skulle bidra med å danne en sykkelkultur som tidligere ikke hadde eksistert i særlig grad.

Foruten arealplanlegging og økte budsjetter til anlegg og drift, har man i Gent satset mye på menneskelige ressurser. Det har vært viktig å få opp kompetansen til de som jobber med sykkeltrafikk på et bra nivå.

I og med at satsingen kom til i senere tid, har en dratt med seg en modernitet som mange andre sykkelbyer kan misunne dem. Løsningene som velges er moderne, ikke gammeldagse, og man har brukt mye tid på å høste erfaringer fra Nederland.

I Groningen i Nederland er en kommet enda lenger. Der er en nå oppe i en sykkelandel på 47 prosent av alle reisene. Og dette er byområdet som ikke er så ulike byområdet på Jæren, både med hensyn til topografi, klima og utbygging.

For Norges del burde dette være et eksempel til etterfølgelse. Uansett hvor lite som er gjort på denne fronten tidligere, er det ingen grunn til å tvile på at man kan komme utrolig langt på kort tid, om bare man satser.

I den nylig vedtatte fylkesdelplanen for samferdsel i Rogaland er det lagt opp til en betydelig sterkere sykkelsatsing spesielt i byområdene. Dette skal i hovedsak gjøres gjennom:

• Utbygging av et bedre sykkelnett.
• Bedre vedlikehold.
• Holdningsskapende kampanjer.
• Andre tiltak som tilrettelegging for sykkelbruk på arbeidsplassene.
• Figuren over viser dagens sykkeltrafikkandeler i storbyområdet på Nord-Jæren sammenlignet med noen andre byområder internasjonalt som det er naturlig å sammenligne seg med, Gent i Belgia og Odense i Danmark.

Det er bare å ta fatt og bli like gode som belgierne, danskene og nederlenderne. Nyttig for den enkelte og ikke minst for samfunnet.