Flere Facebook-grupper krever et eget dyrepoliti som kan «bøtelegge og fengsle folk som driver med grov mishandling av dyr». Også dyrevern- organisasjoner er på banen med samme budskap. I Norge er det Mattilsynets jobb å se til at dyreeiere tar vare på dyrene sine, og vi mener at et eget dyrepoliti ikke er til det beste for dyrene.

I den største av Facebook-gruppene, med rundt 80.000 medlemmer, heter det: «Mange dyr lider under mishandling i Norge. Dyrebeskyttelsen har ikke nok midler, og Mattilsynet ikke nok rettigheter til å få stoppet mishandlingen. Dette må vi få en slutt på. I andre land har de dyrepoliti som tar seg av slike saker.»

Norge fikk sin første dyrevernlov i 1974. Siden den gang har engasjementet for dyrs ve og vel stadig økt. Det brukes betydelige midler til forskning og utvikling, og kunnskapen om dyrenes behov er på et helt annet nivå i dag enn for bare få år siden.

Ved årsskiftet ble dyrevernloven erstattet av en ny, styrket lov om dyrevelferd. Det er veterinærmyndighetene som forvalter og fører tilsyn etter denne loven. I Norge er veterinærmyndighetene en del av Mattilsynet.

Ønsket om et eget dyrepoliti er ofte inspirert av TV-serier fra andre land, der ulike organisasjoner med mer eller mindre offentlig status har tatt eller fått ansvar for dyrs velferd.

Vi har til gode å se et gjennomarbeidet forslag om hva slags oppgaver et norsk dyrepoliti skal ha ansvar for og hvordan det skal organiseres. De fleste ser ut til å mene at «dyrepolitiet» bør være en offentlig etat med vide fullmakter til å gripe inn overfor dyreeiere, og med ressurser til å ta seg av et bredt spekter av oppgaver knyttet til dyrehelse og -velferd.

Å opprette et slikt nytt offentlig organ er ikke et godt tiltak for å bedre dyrevelferden.

Det er Mattilsynet som er best egnet til å forvalte dyrevelferden i Norge: Vi har veterinærfaglig kompetanse til å ivareta dyrenes behov, vi har forvaltningsmessig kompetanse til å ivareta dyreeiernes rettssikkerhet og våre distriktskontorer dekker hele landet.

Det er veterinærutdanningen som gir den beste faglige kompetanse innen dyrevelferd her til lands. Undervisningen i dyrevelferd gir studentene innsikt i etologi (atferdslære), generell dyrevelferd og dyreetikk innen tradisjonell husdyrproduksjon og i forhold til selskapsdyr.

Det jobber over 500 veterinærer i Mattilsynet, og vi er dermed Norges største veterinære fagmiljø. De lokale dyrevernnemndene, som med den nye loven er en del av Mattilsynet, bidrar i tillegg med nyttig legmannsskjønn.

Dyrs velferd er dyreeiers ansvar, slik er loven. Men også dyreeiere som forsømmer dette ansvaret har krav på rettssikkerhet og profesjonell behandling i tråd med god forvaltningsskikk. Bak en dyretragedie ser vi ikke sjelden også en menneskelig tragedie. Dette er krevende å håndtere – dette kan Mattilsynet.

Vi driver ikke rutinemessig tilsyn hjemme hos private hunde- og katteeiere, og de fleste vil nok mene at dette ville krenke privatlivets fred. Hvis vi mistenker lovbrudd, er saken en annen – da kan vi føre tilsyn, med bistand fra politiet om nødvendig. Alle som har grunn til å tro at dyr blir vanskjøttet eller mishandlet, må varsle Mattilsynet eller politiet. Via Mattilsynets nettsider kan dette gjøres enkelt – og anonymt om man vil – ved å trykke «Varsle Mattilsynet».

Dyrevelferdsloven gir oss flere kraftige virkemidler overfor dyreeiere som ikke følger bestemmelser og pålegg. Vi kan frata en dyreeier retten til å holde dyr, og vi kan ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Vi politianmelder alvorlige brudd på loven.

Etter den nye dyrevelferdsloven har alle et ansvar for å varsle oss om dyr som blir vanskjøttet eller mishandlet.

Mattilsynet har 54 distriktskontorer fordelt over hele landet og et omfattende samarbeid med privatpraktiserende veterinærer. Lokal kunnskap er viktig for å vurdere konkrete saker, ikke minst innsendte bekymringsmeldinger. Det vil være svært ressurskrevende å bygge opp et tilsvarende nettverk for en ny dyrevernetat.

Mattilsynet har den lokale tilstedeværelsen, fagkompetansen og er gode forvaltere. Det er effektiv ressursbruk å bruke vårt apparat framfor å etablere et nytt.

Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Vi fører tilsyn på et svært bredt spekter av fagområder. I fjor gjennomførte vi over 60.000 tilsyn. Rundt 10.000 av dem var innenfor området dyrevelferd.

Dersom samfunnet ønsker at tilsynet skal legge større vekt på arbeidet med dyrevelferd, må det gjøres en politisk prioritering. Mer ressurser brukt på dyrevelferd betyr mindre ressurser til de andre forvaltningsområdene våre. Ellers må det bevilges friske midler.