Den 14. juni vedtok Stavanger bystyret sin nye klima- og miljøplan. Om vi bare kunne sett framtiden. TV2s nye serie «Flash Forward» gir hele verden et blikk av sin egen framtid. Kunne vi bare visst om det er sant – disse klimaendringene.

Lokale medier gjenga en undersøkelse tidligere i år som viser at flertallet i Rogaland ikke tror på klimakrisen. I 2007 trodde 55 prosent av fylkets innbyggere at klimaendringene skyldes menneskeskapt aktivitet, mens tallet nå er 43 prosent. Nedgangen er markant og kan skyldes mobilisering blant skeptikerne før klimatoppmøtet i København, utfallet av det samme møtet, flere avsløringer om feil i FNs klimapanel og kanskje ikke minst en ekstremt kald vinter.

Rådmannen skriver i klima- og miljøplanen at det er tatt utgangspunkt i at den globale oppvarmingen er et resultat av menneskeskapt klimagassutslipp.

Debatten om den globale oppvarmingen gir to grunnholdninger til klimaspørsmålet og troen, eller den manglende tro, på menneskeskapte klimaendringer. Dette danner grunnlaget for hvor langt en er villig til å gå for å iverksette tiltak for å nå målsettingen om å kutte 20 prosent innen 2020, sett fra 1991.

Dette vanskeliggjør saken. For når kun 43 prosent av befolkningen har tro på menneskeskapte klimaendringer, så kan en spørre seg selv: «hvor mange i Stavanger bystyre har tro på menneskeskapte klimaendringer»? Det finnes ingen undersøkelser som gir svar på dette, men om jeg skulle sette pengene mine på noe, så måtte det være at det bystyret er preget av både tro og tvil.

Når et bystyre, preget av tro og tvil, skal sette i gang tiltak, kraftige tiltak, som kanskje ikke er populære – hvordan går det da med vår tro, eller tvil? Tror vi like mye da, eller kan troen miste sin kraft i sitt møte med upopulære beslutninger?

Flott med kompiskjøring, men det er ikke noe miljøtiltak. Det er et tiltak for mindre køer. Og selv om CO2-utslippet i en periode går ned, så vil det komme flere biler på veiene igjen på grunn av økt tilgjengelighet (mindre kø), og CO2-utslippet vil være tilbake der det var – uten at en eneste har begynt å reise kollektivt. Dette er selvmotsigende politikk.

Skal vi møte klimautfordringen så må vi tørre å kutte der det gjør vondt, i vårt forbruk.

Vi kan ikke legge denne planen i skuffen, klappe oss skulderen og si godt jobbet! Det betyr lite for framtidige generasjoner. La tvilen komme tiltalte til gode.