Hva har den tradisjonsrike familiebedriften Engelsviken Canning og moteskaperne i Moods of Norway til felles? De viser oss at vårt forhold til EU ikke er så bekymringsløst som mange tror.

I forrige uke kunne Fredriksstad Blad fortelle at Engelsviken Canning flytter ansjosfileteringen til Polen. Fem personer mister jobben. Og grunnen? «Særnorsk og høy toll mot EU (20 prosent på alt) og høyt kostnadsnivå er årsaken,» uttalte Lars Sigvard Andersen.

De fargerike og vellykkede moteskaperne i Moods of Norway opplyste nylig at de åpner kontor i Göteborg. Økonomisjefen Jan Egil Flo forklarte til Sunnmørsposten: «Då blir det som å sende ein postpakke frå Stryn til Loen. Det blir ingen papir og barrierar. Vi har tapt mykje sal i Europa fordi Norge står utanfor EU.»

Etter folkeavstemningen i 1994 har næringslivets behov forsvunnet helt fra den norske EU-debatten. De fleste har antatt at EØS-avtalen ivaretar næringslivets behov for adgang til det europeiske markedet med 500 millioner forbrukere. På de fleste områder stemmer det også. Med EØS-avtalen har vi tollfri adgang til EU-markedet for de aller fleste produkter. Alle de mye omtalte direktivene vi gjennomfører sikrer også at norske bedrifter stort sett forholder seg til samme regelverk som sine europeiske konkurrenter. Men som Østfoldsansjosen og Strynemoten viser oss, er det noen utfordringer som gjenstår.

Unntaket fra den tollfrie markedsadgangen er fisk og landbruksprodukter. Det er til dels høy toll på fiskeprodukter, særlig de som er mer eller mindre foredlet. 95 prosent av all norsk sjømat eksporteres til utlandet, det meste til EU. Men fordi tollsatsene ofte er høyere for foredlede produkter, eksporteres ofte råvarer som så foredles i EU. Som Engelsviken Canning illustrerer, er det gjerne kvinnearbeidsplasser som blir borte på denne måten.

Klær, som de Moods of Norway produserer, HAR tollfri adgang til EUs indre marked. Men Norge er ikke med i EU-landenes tollunion. Tollunionen betyr at varer fritt kan krysse grenser mellom EU-land uten tollklarering, inspeksjoner eller annet byråkrati. Siden vi ikke er med i tollunionen, blir det mye byråkrati for å tollklarere alle produkter som skal fra Norge til EU eller omvendt. For små bedrifter som Moods of Norway kan dette byråkratiet koste mye ressurser, eller innebære at mulige europeiske kjøpere heller velger leverandører innen EU.

I mange år etter 1994 var EFTA-landene og Norge viktige partnere for EU. Men etter at EU de siste årene har blitt utvidet til 27 medlemsland, ser vi en klar tendens til at EU nedprioriterer kontakten og den politiske dialogen med EFTA-landene. Kunnskapen om hvordan EØS fungerer og at også Norge deltar i det felleseuropeiske markedet er ofte dårlig både i EUs institusjoner og i EU-landene.

EØS-avtalen har lenge vært en sovepute for den norske Europadebatten. Fordi det meste fungerer greit har det vært behagelig å la debatten ligge. Men ubehaget må ikke hindre oss i å legge merke til at alt ikke er helt greit. Engelsviken Canning og deres arbeidsledige fileterere viser oss det: Ved å stå utenfor EU får vi problemer med å bli hørt og med å få solgt produktene våre.

Industriarbeidsplasser i Norge er under press. I Østfold er industridøden til stede i avisspaltene daglig. Engelsviken Canning er ikke den eneste. Samtidig med denne meldingen kom også budskap om at Å&R Carton i Sarpsborg legger ned årene av samme grunn.

Østfold har flere bedrifter som Salatmakeren i Råde med stort marked i utlandet. Innholdet her er også foredlet fisk. Slike arbeidsplasser er viktige bidrag for slike i distriktene. I tillegg er det viktige arbeidsplasser for ikke minst kvinner. Hele kyststripen vil kunne fortelle oss om dette. Norge har et høyt kostnadsnivå, det er det ikke lett å endre. Og for dem som trodde at EØS-avtalen reddet oss slik at vi fikk alle fordeler et medlemskap kunne gi oss, tar feil.

Men vårt manglende EU-medlemskap, det kan vi gjøre noe med. Hvis vi bare tør å ta debatten.