På et uforglemmelig Nei til EU-arrangement i Spektrum i 1994 husker jeg best Steinar Lyse og Per Inge Thorkildsens samtale om bønder og fiskere: «Ka ska me med bønder og fiskekar, me kan jo kjøba fisk og melk i butikken ligavel.» I disse svineinfluensatider viser Gladmatfestivalen oss også hvor viktig lokale kreative mat- og drikkeprodusenter er for trygg og sikker produksjon av det vi alle er avhengige av. Mat og drikke.

Årets beste stand ble Lervig Aksjebryggeri. «Vi vant fordi vi satser på det lokale», sier daglig leder Rune Kristiansen til Aftenbladet. Noen av oss husker historien til det gode Leirvig ølet. Selv fikk jeg skryt av eierne i Mack, og Kristin Halvorsen ble oppringt av direktøren i Ringnes, med krav om å stoppe kjeften på meg. Vi var miljøvennlige lokale patrioter og ville ha vårt lokalproduserte Tou øl her, ikke tilkjørt fra Oslo. Derfor drikker vi nå ofte produkter fra vår lokale produsent i Hillevåg.

«Jeg føler at det har gått veldig bra i år», sier festivalleder Heidi Netland Berge til Rogalands Avis nå på mandag. Selv var jeg blant annet til stede på selve åpningen av festivalen og åpningen av den kreative standen til Eddi Eidsvåg og Pøbelprosjektet. Helgø fikk Gladmatprisen i år blant annet fordi de er flinke til å ta inn kortreist lokalprodusert mat. Tidligere år har jeg opplevd at for eksempel Albert Idsøe jr. og Kvitsøylam fått prisen.

Selv om jeg først og fremst er en COOP-handler, skal jeg ikke legge skjul på at så vel Idsøe som Helgø avlegges visitter. Og da nettopp for å få fatt i kortreist lokalprodusert velsmakende mat. Og da vet jeg at det jeg gjør er miljø- og klimavennlig, trygt og solidarisk. Et levende lokalt landbruk hvor produksjonen foregår nær forbruker reduserer klimagassutslippene.

Gladmatfestivalen er selvsagt partipolitisk uavhengig, og slik må det være. Men en stor andel deltakere, arbeidere og utstillere er velgere. To bønder som ikke stemmer rødgrønt sier til Aftenbladet på mandag at de frykter Frp og Høyre. På høyresiden er kutt i landbruksstøtten og gjerne EU-medlemskap en viktig sak for å gjøre landbruksprodusenten fri, som det heter der i gården.

Konsekvensen blir sannsynligvis, enda høyere antall bruk som legges ned enn i dag. Bondeorganisasjonene er rimelig fornøyd med landbruksoppgjøra de siste årene. Ikke hundre prosent, det skulle bare mangle. Selv har jeg holdt god kontakt med så vel Rogaland Bondelag, som Rogaland Bonde- og Småbrukerlag i oppfølging av krav og viktige innspill. Vi snakker om store penger, men også mindre poster som er viktige for lokale produsenter. Som at tilskudd til miljøtiltak økes med om lag 190 millioner kroner. Og at innsatsen for beiting i kulturlandskapet, regionale miljøprogram, bioenergi og utvalgte kulturlandskap forsterkes.

Dessuten er det bra at vi rødgrønne har etablert beitetilskudd og driftstilskudd for sauehold, og at bevilgningene til disse er økt de siste åra. Og med SV vil de øke mer. For kulturlandskapet og miljøet trenger vi de små viktige og lokale matprodusentene.

Alle snakker om svineinfluensaen, om frykten for smitte og Tamiflu, men hvor kommer den fra og hvorfor. Ifølge Marte Michelets kommentar i Dagbladet, er ikke innbyggerne i den lille byen La Gloria i Mexico i tvil om hvorfor H1N1 dukket opp nettopp hos dem. Her ligger en gigantisk industriell grisefarm som bla bruker genmanipulasjon for å få mer kjøtt på grisen og enklere slakt.

Her hadde de klaget i årevis over stank, fluesvermer, smaken på drikkevannet. 60 prosent av innbyggene hadde vært syke i mars. Under fugleinfluensaen klarte kyllinggiganten Charoen Pokphand å unngå gransking. Om grisefarmen som er eid av en av verdens største eiere av produksjon av svinekjøtt, Smithfield Foods, klarer det samme gjenstår å se, men sannsynligvis.

Imens må vi hegne om våre lokale produsenter. Sørge for at vi ikke i jakten på billigere og billigere mat, ender opp med færre lokale smaksprøver og utstillere på neste Gladmatfestival. Rett og slett må vi handle lokalt og tenke globalt.