Det er nettopp lagt fram en rapport som viser hvordan tidsbruken i skolen er lagt opp. Det lærerne ønsker er mindre fellesmøter og mindre planlegging på skolenivå slik at de kan bruke mer tid på å planlegge undervisningen for elevene. Dette er en helt riktig vei å gå.

Det vi også ser er at lærerne bruker for mye tid på å holde ro og orden i sine klasser – det er verst i de bygg som har åpne løsninger uten klasserom. Det innebærer at en må ha løsninger på de skolene der åpnere landskap er valgt, slik at en kan ha undervisning ved noen anledninger i mer strukturerte former.

Det som nok ingen er overrasket over av dem som jobber i skolen, og som understreker Høyres satsing på gode lærere, er at de mest erfarne lærerne bruker minst tid på å skaffe ro og orden i klasserommene. De lærerne som har lang fartstid, og som har vært de gode lærerne, de blir bedre og bedre ifølge statistikken. Mens de som har undervist i skolen i under fem år i gjennomsnitt bruker 25 minutter på å få ro og orden, bruker de som har undervist i over tretti år kun 14 minutter på samme jobben.

Det å ha både faglig trygghet men også nok autoritet til å styre en klasseromsituasjon kommer ikke av seg selv. Det er behov for å bygge opp egne erfaringer – men også lære av de erfarne lærerne. Derfor har Høyre foreslått en rett for nyutdannede lærere å få veiledning når de begynner i skolen – en veiledning som vi allerede har innført i Stavanger kommune med stor suksess.

Det neste steget vi må ta er å fortsette forbedringen av lærerutdanningen – en lærerutdanning på mastergradsnivå med mer praksis vil gi lærerne et enda bedre utgangspunkt for den jobben de skal gjøre i skolen. Det var derfor skuffende at regjeringen ikke gikk for en slik løsning når de hadde sjansen.

Men det som rapporten om skolens tidstyver viser er at det også spiller inn hvordan skolene er organisert. I Stavanger har skolene stor frihet til å organisere slik de selv vil. Samtidig er skoleledelsen klart ansvarlig for de resultatene som skolen har. Disse to forutsetningene viser rapporten at også bidrar til en skolehverdag der lærerne fikk mer tid til å disponere slik de selv vil.

Men vi trenger å ta noen nye grep i tillegg. Vi må få flere yrkesgrupper inn i skolen som kan utføre en del av det sosialpedagogiske arbeidet som ofte spiser for mye tid av lærernes undervisningstid. Dessuten er fruktordningene på ungdomstrinnet tidkrevende slik det er på mange skoler – og det er meningsløst at lærere skal bruke tid på å skjære opp pærer istedenfor å være lærer i timene.

Utdanningsforbundet har selv fått en rapport som viser at lærerne i gjennomsnitt bruker en time hver arbeidsdag til frukt (!) kopiering og rydding. Det sier seg selv at andre viktigere oppgaver som elevvurdering, undervisningsforberedelser og dokumentasjon burde fått mer tid.

Det er viktigere med mer systematisk oppfølging av hver enkelt elev rent faglig, og skal elevene bli bedre må de vite hva de kan jobbe mer med for å få det til. Og akkurat det henger dermed direkte sammen med undervisningsplanlegging – der en må lage opplegg som treffer hver enkelt elev enda mer individuelt.

Dersom dette blir den aktiviteten lærerne i framtiden bruker mer tid på – får vi si at det er en «tidens Robin Hood». Der vi tar tid fra det som stjeler fra elevenes individuelle faglige utvikling – og gir til de aktivitetene som fremmer elevenes faglige kompetanse.

Akkurat den tidstyven tror jeg de fleste vil ønske velkommen. For å få til det trenger vi mer kompetanse og bedre lærerutdanning, mindre frukt og rydding i skolehverdagen og en friere organisering på den enkelte skole – slik Høyre har programfestet.