Det var en glede å kunne kjøpe den første utkasten av Asfalt, Stavanger og Sandnes sitt eget gatemagasin den 1. april 2009. Lanseringen ble feiret i Rogalands Avis (Torsdag 2. april 2009). Det var spesielt hyggelig å kjøpe magasinet fra en jeg kjente, Dag Birger Olsen. Daisy som han varmt omtales av nære venner, er en av dem som regelmessig er på mandags frokosten i St Petri kirke, der jeg arbeider som frivillig i Kirkens Bymisjon. Smilet han hadde og håpet som jeg kunne se i øynene hans lover godt for framtide. Lykke til Daisy!

Asfalt er et magasin som skal hjelpe fattige og vanskeligstilte mennesker til a skaffe seg en lovlig inntekt. Magasinen eies og drives av stiftelsen Gatemagasinet i Roglaland. Den er en stiftelse av en type som vi i England kaller for en >: altså en foretning med en sosial samvittighet. Det er ganske forfriskende i en tid som karakteriseres av et grådig og hemningsløst forretningsliv.

De som selger Asfalt på gate har nå en ærlig og redelig jobb. Selgeren kjøper magasinet for 25 kroner og selger det for 50 kroner. Forskjellen – 25 kroner – går til selgeren som inntekt. Gatemagasinet er avhengig av at vi kjøper. Det bør vi alle sammen gjøre; ikke bare for å hjelpe dem som selger, men også fordi det er en god og tankvekkende avis.

Et viktig formål med magasinet er å gi hjemløse, rusavhengige og andre vanskeligstilte mennesker en verdig måte å tjene til livets opphold uten å tigge eller ty til vinningsforbrytelser. Det er altså, om jeg får bruke et annet engelsk ordtak, >. En slik praksis burde falle i smak hos mange kommentatorer som vil ha fjernet tiggere fra bygatene og som har lite sympati for personer som kalles for velmenende >.

Men det er en ting både > og > kan være enige om: lovlig arbed er den beste veien ut av både fattigdom og elendighet. I denne ånd, håper jeg at Kirkens Bymisjon i Stavanger, som er aktivt involvert i Asfalt prosjeket, finner en måte å gi de fattigste av de fattige, de som ikke har noen arbedsmuligheter – prostituerte fra Bulgaria og Nigeria og gatetiggere/musikere/blomsterselgere fra Romania – en mulighet til å tjene en anstendig inntekt ved å selge magasinet.

Men, vi må ikke stoppe med det. Både våre gjester fra Afrika og Øst Europa samt de etniske nordmenn som befinner seg i vanskelige omstendigheter, trenger mer enn en jobb med å selge gatemagasiner. Det å tjene en lovlig inntekt er det første og viktige steget på veien ut av fattigdom og til å bli en del av resten av samfunnet. For å få det til er det viktig at politikerne i Sandnes og Stavanger kommune går ut proaktivt og stiller til rådighet gode muligheter for rådgivning og andre tjenester på fire nøkkel områder: bolig, helse, utdanning og økonomisk uavhengighet.

Våre brødre og søstere fra Afrika og Øst Europa er spesielt sårbare på disse områdene. Til tross for all politisk retorikk om viktigheten av hjelp til selv hjelp for utenlandske tiggere, frykter jeg at Arbeiderparti politikeren Odd Kristian Remes humane forslag til Stavanger kommune på 30. oktober 2008 om å etablere et servicesenter for utenlandsk arbeidskraft og en mikrokreditt ordning for norskopplæring av de fattige samler støv på en av byråkratiets mange hyller snarere enn blir brukt som et dokument for handling.

Jeg kjenner en arbeidssøkende rumener som skraper sammen en meget mager inntekt ved å spille på gatene i Stavanger. Hans forsøk på å få en jobb blir stoppet av et lite omsorgsfullt UDI som velger å diskriminere mot EU borgere fra Bulgaria og Romania ved å nekte dem de arbeidsrettigheter andre EU borgere har rett til fra mai 2009. Bulgarere og rumenere må vente helt til 2012 for å få de rettigheter som andre EU borgere enten har eller vil få fra mai 2009. Jeg kaller dette for institusjonell rasisme.

I mellomtiden håper jeg at min rumenske venn og andre i samme situasjon vil få litt verdighet ved å selge gatemagasinet som ikke bare vil gi dem litt inntekt, men også håpet om en bedre framtid.