Til tross for bred folkelig motstand, er det fortsatt mange sentrale politikere som ønsker et norsk militært innslag i Afghanistan. De samme politikerne fordømmer samtidig de militærfaglige vurderingene som presenteres i Forsvarsstudien 07 (FS07). Paradokset er til å ta og føle på.

¨FS07 legger opp til en rekke store omveltninger i den nasjonale forsvarsstrukturen, og om innstillingen blir fulgt står Rogaland, sammen med en rekke andre fylker, i fare for å miste flere sentrale militære anlegg. Politikere over det ganske land roper i protest mot studien, men virker ikke å ta inn over seg hvorfor Forsvarssjefen kommer med disse anbefalingene. Her i Rogaland har lokale representanter for borgerlige partier allerede begynt å melke FS07 som nok et “håndfast bevis” for at den rødgrønne Regjeringen motarbeider Rogaland. At de ønsker å slå billig politisk mynt får være deres sak, men jeg skulle gjerne sett at de viste litt større evne til å løfte blikket og se på den geopolitiske virkelighet som ligger til grunn for innholdet i studien. Kan hende ville de da finne at deres egne partier i stor grad har vært med på å forme de politiske kravene som stilles til Forsvaret, og som Forsvarssjefen nå er nødt til å finne løsninger på.

Det siste året har norske jagerfly vært på vingene for å avskjære ikke mindre enn 88 russiske fly, hvilket er en mangedobling fra tidligere år. Russiske ubåter har det siste året blitt observert i det Forsvaret definerer som «følsomme områder» ved en rekke anledninger, og terrortrusselen mot norske oljeinstallasjoner og skipsfart betegnes som økende. Alle disse er klare trusler mot den norske suvereniteten, og de stiller krav til et oppegående invasjonsforsvar. I Stortingsmelding nummer 42 (2003-04), som er ment å være retningsgivende for FS07, er følgende formulering å lese: «Forsvaret skal bidra til å sikre norsk suverenitet og til å bevare nasjonal integritet. Dette inkluderer avskrekking og håndtering av begrensede episoder, samt å hindre uvedkommende aktører adgang til norsk territorium og at disse skader vitale samfunnsinteresser. Suverenitetshevdelse forutsetter evne til å håndtere episoder på land, i territorialfarvannet og i norsk luftterritorium». Videre i Stortingsmeldingen trekkes suverenitetshevdelsen og invasjonsforsvaret fram ved en rekke anledninger, og de framstår således som to av Forsvarets viktigste oppgaver.

Når så FS07 presterer å ville avvikle MTB-ene vi har betalt fem milliarder kroner for de siste årene, svekke jagerflydekningen ved å samle denne i Bodø og nedbygge Forsvarets regionale tilstedeværelse, er det derfor på sin plass å stille spørsmål om hvorvidt Forsvaret med den nye strukturen vil være i stand til å ivareta disse to viktige oppgavene. Samtidig som forslagene om å utradere det norske regionale forsvaret legges på bordet, øker vi stadig vår deltakelse i internasjonale konflikter og kriger. Først og fremst presses vi stadig av våre allierte i NATO til å engasjere oss sterkere i Afghanistan, og vi bruker nå i overkant av 700 millioner årlig på å delta i denne angrepskrigen. Selv om denne summen ventes å øke framover, er det i hovedsak behovene innenfor menneskelige ressurser til å løse dette oppdraget som nå setter store krav til omorganisering av Forsvaret. Det er hevet over enhver tvil at disse forholdene spiller en stor og sentral rolle i utformingen av FS07.

Forsvarssjefen uttalte faktisk i forbindelse med sin presentasjon av studien at det var enkle grunner til behovet for en stor omlegging. Ifølge han produserer vi per dags dato soldater som i all hovedsak er rettet mot å løse nasjonale oppgaver, samtidig som Forsvaret pålegges stadig mer omfattende og krevende oppgaver i utenlandske operasjoner. Klarere enn dette kan det ikke sies.

Det står kan hende ikke skrevet i klartekst i FS07, men med forsvarssjefens uttaleleser i mente, er det gjennomskinnelig at forsvaret av Norges grenser og suverenitet skranter, og at det bortprioriteres til fordel for evnen til å føre krig under fjerne himmelstrøk. Med andre ord er ikke FOHK, Madlaleiren og et utall andre militære installasjoner truet av nedleggelse fordi Forsvarssjefen har et sterkt militærfaglig ønske om dette, men fordi han må finne ressurser til å opprettholde den norske innsatsen iblant annet Afghanistan.

På hvilket tidspunkt ble Norges forhold til NATO, underforstått alliansens mektigste medlem, USA, viktigere enn evnen til å hevde norsk suverenitet ovenfor fremmede stater og fiendtlige organisasjoner? Hvorfor er vi blindt lojale til en forsvarsallianse som spisses mer og mer mot kun å bedrive angrepskrig? Som lokal folkevalgt har jeg liten innvirkning på de høye herrer i hovedstaden, men jeg føler behovet for å stille spørsmål ved det som er i ferd med å skje. Heldigvis er det stadig flere som føler som meg.

Norge trenger et regionalt forsvar. Afghanistan trenger ikke en aggressiv okkupasjonsmakt. Det er på tide at vi ser sammenhengene og krever at regjeringen trekker norske styrker ut av en krig hvor vi ikke har noen rett til å være, og plasserer dem der de hører hjemme. På vakt, til forsvar av det norske folk i krise og krig. Kjære Statsminister Stoltenberg: Hent våre sønner og døtre hjem.