Aftenbladet har hatt sin egen nettkåring over byens styggeste bygning og det har vært leserinnlegg i byens to aviser samt at KrF-politiker Åsleik Rannestad i går hadde en god interpellasjon om temaet.

Som Frp-er er det nok forventet at jeg ikke skal legge meg opp i hva folk gjør på sine egne tomter som de har kjøpt og betalt for. Det er jeg prinsipielt enig i, men samtidig er det sånn at utsikt og det offentlige rom tilhører alle. Når så ting man gjør på sin egen tomt blir til sterk sjenanse for naboer og offentligheten, kan og bør kommunen som regulerings- og planleggingsmyndighet legge til rette for at allmennhetens interesser blir ivaretatt. Estetikk og oppfattelsen av hva som er god arkitektur er selvsagt en subjektiv vurdering, men det finnes noen fellestrekk som de fleste er enige om ikke er god arkitektur. Når svømmehallbygningen i sin tid ble bygget var det nok veldig moderne og fint, men i dag er det vel få som trekker det fram som en perle i bymiljøet.

8000 Aftenblad-lesere engasjerte seg i debatten om byens styggeste bygning. Stemmegivningen spredde seg nokså godt, men det ble allikevel kåret en «vinner», nemlig St. Olav-kvartalet. Det viser altså at folk har sterke meninger om temaet og vi politikere må finne måter å lytte på slik at folks engasjement kan bidra til å gjøre byutviklingen bedre. Det var en av tingene vi diskuterte på bystyremøtet i går.

Et av problemene som oppstår er at etter at byggetillatelse til svære byggeprosjekter er gitt på bakgrunn av innleverte tegninger og planer, endrer utseendet seg. Vi har nok av eksempler på utbyggere som har endret fasade etter at byggingen er kommet så langt at kommunen ikke kan stoppe utbyggingen. Det er billigere å lage svære betongflater som fasade, enn å legge seg litt i selen og gjøre noe fint ut av bygningen.

Tveteråsgården er et godt eksempel på bygningsfornyelse som har løftet et helt strøk. Fra mitt kontor i rådhuset har jeg i mange år kunnet se over gaten til Tveteråsgården (over gaten fra svømmehallen). I mange av disse årene var det en blanding av turkis og oransje fasade som så «gyselig» ut. På eget initiativ har altså eierne av bygningen pusset opp og endret fasaden slik at det nå framstår som et tidsriktig og flott bygning. Postgirobygningen i Oslo er et annet slikt eksempel. Bygningen var så stygg at det fikk egne sanger og til og med et band oppkalt etter seg. Nå er bygningen delt i to på toppen og gjort lysere og luftigere med mer bruk av glass.

Vi har noen bygninger som ligger i planleggingsfasen som skal reises i Stavanger framover, som har muligheten til å bli noen flotte signalbygninger som forskjønner byen. Det ene er et hotell i innseilingen ved Sandvigå og det andre er et nytt tinghus som forhåpentligvis blir på jernbanetomten.

Begge disse bygningene blir kostbare og store og det er ikke kommunen som skal bygge eller eie dem. Vi har allikevel muligheten til å si noe om hvordan vi vil ha dem, og det vil i hvert fall Frp bidra til å gjøre, slik at vi får noen flotte bygninger som vi kan være stolte av og som løfter arkitekturen i byen. Kanskje skulle vi funnet en måte slik at folkets røst blir hørt før noen av byggene får klarsignal? De vil være dominerende i bybildet i mange, mange år framover og de vil garantert utløse debatt, uansett hvordan de blir seende ut. Estetikk er som sagt i høy grad en subjektiv vurdering.

Det som er det mest beklagelige når vi nå i fremtiden skal satse på å ha flotte signalbygninger med krav til god arkitektur er at det allerede er vedtatt et signalbygninger som ikke kommer til å løfte arkitekturen i byen. Det nye, ekstra konserthuset som skal bygges for et par milliarder kroner skal se ut som en container og heter «i boks». Jeg er sikker på at dette vil bli et av Sevland og Remes «angrebygninger» i fremtiden. Jeg har tidligere brukt spalteplass på å skrive om hva jeg mener om både konserthuset som utgift og rent utseendemessig, så jeg har ingenting å angre. Men jeg kommer fortsatt til å irritere meg over det i mange år framover når jeg ser det ligge der som en container.