Spørsmålet om den langsiktige løsningen av det nevrokirurgiske tilbudet ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) er ikke avklart. Haukeland Universitetssykehus (HUS) bryter samarbeidsavtalen, Helse Vest har nå nektet nevrokirurger ved SUS å behandle pasienter med baklofenpumper. Arbeidet med den eksterne utredningen er ikke kommet skikkelig i gang, og ekstrakostnadene ved vikarstafett har allerede passert to millioner kroner.
Sist uke var nevrokirurg Morten Lund-Johansen fra HUS bare i Stavanger en dag. Dette har ført til ytterligere merbelastning, overtid og ekstravakter for avdelingsoverlege Roald Baardsen, hans svenske kolleger og pleiepersonell i teamene. I tillegg går det mye ekstratid til tilrettelegging og oppfølging på grunn av stadig nye nevrokirurger i vikarstafetten. HUS har også gitt beskjed om at Lund-Johansen fra 28. februar ikke lengre vil være til disposisjon for SUS.
Dette er i strid med avtalen som ble inngått før jul 2006, der HUS tok på seg ansvaret for å dekke alle ledige vakter fram til sommeren, og at SUS hele tiden skulle ha informasjon to måneder fram i tid om hvem som skal dekke de forskjellige vaktene. Haukeland skylder på stort arbeidspress og vedvarende underbemanning i Bergen og har ikke leger å avse. SUS har derfor problemer når det gjelder planlegging, vaktberedskap og drift av den nevrokirurgiske avdelingen.
Vi registrerer også at Helse Vest ved administrerende direktør Herlof Nilssen, nå gjør faglige vurderinger av den nevrokirurgisk behandlingen ved SUS. Administrasjonen i Helse Vest har nemlig pålagt SUS å lage en ordning slik at nevrokirurgene ikke skal kunne fortsette med behandlingen av pasienter med såkalte baklofenpumper. En slik faglig vurdering ville han slett ikke ville gjøre når det gjaldt spørsmålet om SUS skulle få lov til operere et antall hjernesvulster for å opprettholde kompetansen.
Baklofenpumpe er en medikamentpumpe som opereres inn i kroppen for å gi kontinuerlig medisin til personer med spasmer i muskulaturen som gir smerter og hindrer dem å gå. Vanligvis er dette barn med cerebral parese, voksne med ryggmargskader, multippel sklerose (MS) og hjerneskader etter hjertestans. Når pumpen er operert inn, må pasientene ha påfyll av pumpen med varierende intervall mellom en og seks måneder. Ofte oppstår det tekniske problemer som krever kirurgisk behandling og oppfølging.
Behandlingen med slike pumper er tverrfaglig, spesielt i utvelgelsen og oppfølgingen av pasientene. Det er en livslang behandling med jevnlig oppfølging. Kontinuitet i behandlingen er av stor betydning for pasientgruppen, der mange er multihandikappede. Personalet som følger gruppen, må derfor være lett tilgjengelig og ha erfaring i alle deler av behandlingen. På SUS har nevrokirurgisk avdeling bygget opp et velfungerende behandlingstilbud. Det er ikke tilgjengelige ressurser i nevrologisk avdeling til å overta funksjonen. Ved å overføre til andre legegrupper som ikke har vist interesse for behandlingen, bygges et velfungerende behandlingstilbud ned for en særdeles lett sårbar pasientgruppe.
Dette er en innblanding i driften som viser at Helse Vest ikke har innsikt i og kompetanse om hva behandlingen innbefatter. Det er et utslag av maktarroganse og nedvurdering av fagkompetanse. Det kom også tydelig fram i styremøtet i november i fjor, da fagdirektør Odd Søreide hevdet at det var en enkel behandling som kunne utføres av hvem som helst. Kontinuitet i behandling og omsorg for pasienter er igjen satt til side.
Mangel på en langsiktig løsning på det nevrokirurgiske tilbudet ved SUS begynner nå også å vise igjen på kostnadssiden. Ekstrautgifter til vikarleger, kompensasjon for ekstravakter, innleie av ekstra personell, reiser og opphold, og påstått tapte inntekter for nevroklinikken ved Haukeland, beløper seg allerede til over to millioner kroner. Fortsetter dette, vil det kreve ekstrabevilgninger i en situasjon der budsjettene allerede er sprengt, og der Helse Vest har varslet betydelige innsparinger i året som kommer.
Når det gjelder den eksterne utredningen som styret i Helse Vest har vedtatt (for å få vurdert om det er forsvarlig å drive nevrokirurgi ved SUS), er dette arbeidet ennå ikke kommet skikkelig i gang. Utvalget skal, ifølge Helse Vest, være ferdig innen 1. mai i år. Der er tvilsomt om tidsplanen kan holdes, og det er usikkert hva konklusjonen vil bli.
Saken som gjelder et langsiktig og bærekraftig nevrokirurgisk tilbud ved SUS er ikke løst. På kort sikt forventer vi at Haukeland opprettholder samarbeidsavtalen. Samtidig kommer vi til å følge nøye med i arbeidet til det eksterne utvalget. Utfallet av dette vil legge de føringene som styret i Helse Vest til slutt skal bygge sine vedtak på. . Et sikkert, trygt og forutsigbart tilbud er derfor ikke på plass før vi har sikret at kompetansen opprettholdes i behandlingsteamene. I mellomtiden setter vi vår lit til personalet ved nevrokirurgisk avdeling SUS. Til tross for en vanskelig og uavklart arbeidssituasjon arbeider de dag og natt for å sikre nærmere 500.000 mennesker på Sør-Vestlandet et tilfredsstillende nevrokirurgisk tilbud. Det står det respekt av.