Randi Nesvik vokste opp på øya Skrova i Lofoten sammen 500 andre innbyggere. Der hadde de verken radio eller grammofon.

Da hun kom i tenårene og hun og vennene hennes hadde lyst å gå på dans, var det ingen ungdomsklubb å gå til. Men var de heldige, og dampskipsekspeditøren var i godt humør, kunne han kjøre en lirekasse ned på kaien. Da fikk ungdommene låne den og spille musikk og danse til.

I 1967 bygde hun og familien hus på Tasta. Siden har hun blitt boende der.

For 20-25 år siden hørte hun noen spille lirekasse på radioen. Da fikk hun for seg at en slik skulle hun kjøpe.

– Jeg fikk tak i en lirekasse fra en kar i Mandal, sier Nesvik.

Hun måtte ut med hele 70.000 kroner for vidunderet på over 20 kilo.

– Jeg sa til mannen min at jeg ville spille lirekasse og bli gatemusikant. Han visste ikke hva lirekasse var, men sa at hvis det var det jeg ville så fikk jeg gjøre det, sier Nesvik.

Nerver

Som sagt så gjort. Siden den gang har lirekassen fulgt Tasta-kvinnen. Sin første lirekasse har hun fremdeles. I tillegg har hun skaffet seg en mindre variant som veier rundt 12 kilo. Og nå er hun forelsket i en buklirekasse hun kan ha på brystet.

– Jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe den ennå, men jeg gjør muligens det, sier Nesvik.

Sammen med lirekassen har hun opptrådt manges steder i nærområdet. Dette har også TV 2 fått med seg. De ringte henne nemlig og spurte om hun ville være med på «Norske Talenter».

10. desember var hun på audition i Folkets Hus. Derfra gikk hun videre til neste runde i Bergen, som var på søndag.

Hva som skjedde der er fremdeles hemmelig.

– «Norske Talenter» begynner på TV 5. mars, så dere får vente og se hva som skjer til da, sier Nesvik hemmelighetsfullt.

For mange er TV-programmet en stor sjanse. De ser på det som en mulighet til å vise fram det unike talentet de har. Randi Nesvik tok det hele med stor ro. Livet går sin gang uansett om man kommer videre eller ikke.

– Jeg tror ikke lenger jeg skal legge verden for mine føtter, men jeg hadde litt nerver før jeg gikk på scenen likevel, sier Nesvik.

Alex Rosén

Auditionen i Bergen var et sirkus.

– Det var mennesker over alt. Jeg måtte faktisk stå på en gang og skifte over til kostymet mitt. Ikke var det speil heller som jeg kunne se meg i, men heldigvis gikk det greit, sier Nesvik.

Da hun kom opp på scenen ropte en av dommerne, Alex Rosén; «Hvor gammel er du da?»

– Jeg svarte at jeg er 75, for det kan vel ikke være noen forbrytelse å være det tenkte jeg, sier Nesvik.

Da klappet hele salen.

Vil ikke flytte

Hun sitter i en stol og ser utover Byfjorden. Utsikten fra stuen og kjøkkenet er upåklagelig. Det er sjø og øyer så langt øyet kan se.

Selv om hun opprinnelig kommer fra Lofoten, er det her hun vil være.

– Det er her på Tasta jeg hører til. Jeg kjenner så mange her og de fleste kjenner meg, sier hun.

Hun har bodd i det samme huset siden hun kom flyttende til Tasta for 43 år siden.

– Det hender det ringer noen på døren og spør om jeg vil selge, men det vil jeg ikke. Det er her jeg vil bo, så lenge jeg kan, sier lirekassespilleren.