Han har sans for krutt, frokostbuffé og gode senger. Den pensjonerte reserveoffiseren Michael Peck lever i kanskje det som er Stavangers mest internasjonale «stue».

I sitt pensjonat på Storhaug snakker både ansatte og de fleste besøkende fremmedspråk.

Han har lært seg kunsten å ta høflig imot sine gjester på både tysk, engelsk og norsk. En åpen og vennlig atmosfære er noe pensjonateieren Michael Peck setter høyt.

– Jeg synes det er viktig å gi gjestene en hyggelig velkomst. Jeg hjelper gjerne gjestene med kart, reiseruter og hva de bør se når de er i Stavanger.

Det hyggeligste med å drive pensjonat, er alle de trivelige gjestene og arbeide med dyktige medarbeidere.

– Mine ansatte er alle flerspråklige. Utenlandske medarbeider må lære seg norsk. Det er et krav. De fleste gjestene er tyske og søreuropeere.

Jentetur

I resepsjonen treffer vi jentene Kristin Tange Harbø og Juni Bråthen Haugbjørg. Begge gjester på pensjonatet.

– Vi har kommet her for å se Stavanger. Vi har blant annet besøkt hermetikkmuseet og oljemuseet. I dag skal vi besøke arkeologisk museum. Stavanger er en flott by.

Peck har tatt på seg oppgaven å kjøre jentene til museet. Det er ingen tvil om at Peck er en god ambassadør for Stavanger by.

– Det er hyggelig å tilbringe tid sammen med sine gjester. Hver morgen og kveld snakker jeg med dem i spiserommet. Her planlegger folk sine turer, utveksler erfaringer og får tips og råd. Det er gratis vafler med rømme og syltetøy hver kveld. Det er noe turistene setter stor pris på, forteller Peck.

Gode frokoster

Jobben som pensjonatdirektør startet for 12 år siden. Det er noe Michael Peck ikke har angret på.

– Jeg er med og lager frokost hver morgen til gjestene mine. Vi har en rikholdig frokostbuffé der det meste er hjemmelaget. Det ligger i navnet at vi skal være gode på frokost og gode senger. Vi heter ikke Stavanger Bed and Breakfast uten grunn, smiler Peck.

Mitraljøse

På kontoret til Stavanger Bed and Breakfast-pensjonatet oser det av alt hva Peck har vært opptatt av. Veggene er kledd med militære symboler.

– Jeg er nå en pensjonert reserveoffiser i infanteriet. Mine tre brødre og min far var offiserer i militæret. Derfor var det naturlig å gjøre det samme. Denne Maxim-mitraljøsen fikk jeg av en finsk oberst. Denne modellen ble første gang laget i Russland i 1909. Det finske forsvaret fikk mitraljøsene som krigsutbytte etter Vinterkrigen og de har siden vært brukt helt fram til begynnelsen av 1990-tallet. Jeg synes det er kjekt å ta samle på enkelte militære effekter med historisk verdi.