Ut fra dørene i gymsalen på Eiganes skole lyder høye rop på japansk. Innenfor står hvit- og sortkledde menn og slår mot hverandre med tresverd. Det er samuraitrening på Eiganes.

– Det å trene til å bli en god samurai-kriger er å øve, øve, øve. Endeløs repetisjon av forskjellige kutt og pareringer er det vi trener på, sier Torleiv Aarestad.

Unngår fare

Samuraiene repeterer slag og pareringer om og om igjen. Det de trener på er ikke å møte noen i ekte kamp. Når to samuraier kjemper er det med innøvde kutt og kombinasjoner.

En kombinasjon kan ende opp i noe som illustrerer et kutt fra nakken og ned til hjertet. Dette høres kanskje blodtørstig ut, men:

– En som trener hos oss lærer å vurdere fare og dermed unngå den. Våre elever går heller over gaten hvis de møter en fiende på fortauet, sier Aarrestad – og fortsetter:

– Det en samurai trener på er ikke å kjempe mot en fiende, men mot seg selv.

Tradisjonelt

Tradisjonene bak samurai-kjemping er lange.

– Som Japans eldste sverdskole er samurai like japansk som hardingfele og brunost er norsk, sier Aarrestad.

Han og de andre i dojoen er kledd i en svart bukse kalt Hakkama, som er en del av den klassiske kinomoen. Kinomoens silkeskjorte er byttet ut med en grovere, men likevel tradisjonel overdel.

Ikke hvem som helst

Alle over fjorten år kan komme å prøve seg på samurai-fekting i gymsalen på Eiganes skole, men:

– Denne type trening passer ikke for alle. Du må ha god motivasjon og selvdisiplin, avslutter Aarrestad.